affinitet
Norsk[rediger]
affinitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kraft som får visse grupper av atomer til å binde seg til hverandre
- gjensidig attraksjon, sympati
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein affinitet | affiniteten | affinitetar | affinitetane | (nynorsk) |
| en affinitet | affiniteten | affiniteter | affinitetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Etymologi[rediger]
Fra latin affinitas: sammenheng
Oversettelser[rediger]
fysisk kraft