affinitet

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

affinitet m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. kraft som får visse grupper av atomer til å binde seg til hverandre
  2. gjensidig attraksjon, sympati

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein affinitet affiniteten affinitetar affinitetane (Nynorsk)
en affinitet affiniteten affiniteter affinitetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Fra latin affinitas: sammenheng

Oversettelser[rediger]