affinitet

Norsk

affinitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. kraft som får visse grupper av atomer til å binde seg til hverandre
2. gjensidig attraksjon, sympati

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein affinitet	affiniteten	affinitetar	affinitetane	(nynorsk)
en affinitet	affiniteten	affiniteter	affinitetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Fra latin affinitas: sammenheng

Oversettelser

fysisk kraft

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: affinity en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: affinitet sv(sv) tysk: Affinität de(de) f