affrikat
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
affrikat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (lingvistikk) Språklyd som er satt sammen av en plosiv og en frikativ uttalt på samme sted.
- ps i «psyke» er en affrikat.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein affrikat | affrikaten | affrikatar | affrikatane | (nynorsk) |
en affrikat | affrikaten | affrikater | affrikatene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
språklyd