frikativ

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: frikativ – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

frikativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (lingvistikk) en konsonant som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales
    Se også: Google frikativ (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra nylatin fricativus, fra klassisk latin fricāre, presens aktiv infinitiv av fricō («jeg gnir»).

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein frikativ frikativen frikativar frikativane (nynorsk)
en frikativ frikativen frikativer frikativene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]