frikativ

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: frikativ – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

frikativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (lingvistikk) en konsonant som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales

Etymologi

Fra nylatin fricativus, fra klassisk latin fricāre, presens aktiv infinitiv av fricō («jeg gnir»).

Uttale

IPA: [fri´k:ativ]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

• spirant

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein frikativ	frikativen	frikativar	frikativane	(nynorsk)
en frikativ	frikativen	frikativer	frikativene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

konsononant med spesiell uttale

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: fricative en(en), fricative consonant en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr islandsk: önghljóð is(is) n

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: фрикативный ru(ru) (frikativnyj) m spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: frikativa sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «frikativ» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «frikativ» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.