friksjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

friksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (fysikk) motstand, kraft som oppstår på grunn av kontakt med en overflate imot bevegelsesretning
  2. (dagligdags) et visst nivå av konflikter i en gruppe, små uenigheter

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) friksjon friksjonen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Hyponymer[rediger]

gnisning

Oversettelser[rediger]