friksjon

Norsk

Substantiv

friksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (fysikk) motstand, kraft som oppstår på grunn av kontakt med en overflate imot bevegelsesretning
2. (dagligdags) et visst nivå av konflikter i en gruppe, små uenigheter

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) friksjon	friksjonen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Hyponymer

gnisning

Oversettelser

motstand

dansk: friktion da(da) c engelsk: friction en(en) fransk: frottement fr(fr) m

svensk: friktion sv(sv) c

uenighet, konfliktnivå

engelsk: friction en(en)

svensk: friktion sv(sv) c