aleneforelder

Norsk

Substantiv

aleneforelder m (bokmål), c (riksmål)

1. En mor eller far som oppfostrer sitt barn uten hjelp fra den andre forelderen.

Etymologi

alene + forelder

Andre former

• aleineforelder (bokmål/nynorsk)
• åleineforelder (nynorsk)

Hyponymer

• alenefar
• alenemor

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hannkjønn (sammentrekning og intetkjønnsbøyning i flertall))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
aleneforelder	aleneforelderen	aleneforeldre	aleneforeldrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

som oppfostrer sitt barn alene

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: single parent en(en) c finsk: yksinhuoltaja fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ensamstående förälder sv(sv) tysk: Alleinerziehender de(de) m, Alleinerziehende de(de) f; (Østerrike:) Alleinerzieher de(de) m, Alleinerzierin de(de) f