aleneforelder

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

aleneforelder m (bokmål), c (riksmål)

  1. En mor eller far som oppfostrer sitt barn uten hjelp fra den andre forelderen.
    Se også: Google aleneforelder (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

alene + forelder

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hannkjønn (sammentrekning og intetkjønnsbøyning i flertall))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
aleneforelder aleneforelderen aleneforeldre aleneforeldrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]