alminnelighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

alminnelighet m (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) det å være alminnelig; det å gjøre slik de fleste gjør
    • Jeg verdsetter alminneligheten. Det daglige brød. Det herlige A4-livet. 
      – Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv, Aftenposten, (23.12.2015), Lars Saabye Christensen
  2. (tellelig) generelle utsagn, likegyldige påstander som gjelder for mange

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

alminnelig + -het

Synonymer[rediger]

(intetsigende utsagn) platthet

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) alminnelighet alminneligheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
alminnelighet alminneligheta alminneligheter alminnelighetene (bokmål/riksmål)
(en) alminnelighet alminneligheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en alminnelighet alminneligheten alminneligheter alminnelighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]