altan

Norsk

Substantiv

altan m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Utbygg med stolper på et hus, fortinnsvis med rekkverk.

   Hun slapper av på altanen.

Relaterte termer

balkong, galleri, veranda

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein altan	altanen	altanar	altanane	(nynorsk)
en altan	altanen	altaner	altanene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

gulv utenfor bygning, høyere enn første etasje

dansk: altan da(da) c engelsk: balcony en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: balcon fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: balcón es(es) m svensk: altan sv(sv), veranda sv(sv), terass sv(sv), (balkong sv(sv)) tysk: Altan de(de) m