altan

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

altan m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Utbygg med stolper på et hus, fortinnsvis med rekkverk.
    Hun slapper av på altanen.

Relaterte termer[edit]

balkong, galleri, veranda

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein altan altanen altanar altanane (nynorsk)
en altan altanen altaner altanene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[edit]