balkong

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

balkong m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Frittstående utbygg på et hus, fortrinnsvis med rekkverk.
    Huset har en balkong.
  2. Galleri på et teater, kino.

Relaterte termer[rediger]

altan, galleri, veranda

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein balkong balkongen balkongar balkongane (Nynorsk)
en balkong balkongen balkonger balkongene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelse[rediger]