analyse

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Analyse

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

analyse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (tellelig) En prosess der man plukker noe fra hverandre eller adskiller bestanddelene slik at man kan studere funksjon, natur eller betydning.
  2. (tellelig) Resultatet av en slik prosess.
  3. (utellelig) Den matematiske studie av funksjoner, sekvenser, serier, grenseverdier, deriverte funksjoner og integraler.
  4. (tellelig) Bevis ved hjelp av deduksjon fra kjente sannheter.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein analyse analysen analysar analysane (nynorsk)
analyse analysen analyser analysene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Relaterte termer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Engelsk[rediger]

Etymologi[rediger]

gammelgresk ανάλυση (analuse), å løse

Uttale[rediger]

  • (WEAE) IPA: /ˈæn.əl.aɪz/

Verb[rediger]

analyse (tredje person entall presens analyses, presens partisipp analysing, preteritum og perfektum partisipp analysed)

  1. analysere

Andre former[rediger]

Beslektede termer[rediger]



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Substantiv[rediger]

analyse f (flertall analyses)

  1. analyse

Relaterte termer[rediger]

Verb[rediger]

analyse

  1. bøyningsform av analyser
  2. bøyningsform av analyser
  3. bøyningsform av analyser



Nederlandsk[rediger]

Uttale[rediger]

Substantiv[rediger]

analyse f

  1. analyse