armé
- Se også: arme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
armé m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- ståande hær, krigsmakt til lands
- ein mengde enkeltindivid, ein hærskare
- Avisen kaller det en armé av rotter, som spiser seg gjennom 210 tonn mat i året.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med eller uten aksent i bøyningsformer) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein armé | arméen | arméar | arméane | (nynorsk) |
| ein armé | armeen | armear | armeane | (nynorsk) |
| en armé | arméen | arméer | arméene | (bokmål/riksmål) |
| armé | armeen | armeer | armeene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Merk at aksenten over e-en berre er naudsynt når ordet kan mistydast.
Omsetjingar[rediger]
krigsmakt
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Fra middelalderlatin via fransk.