armé

Se også: arme

Norsk

Substantiv

armé m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. ståande hær, krigsmakt til lands

   Alexander var førar for ein armé.

   Spillerne styrer hver sin armé.

2. ein mengde enkeltindivid, ein hærskare

   Avisen kaller det en armé av rotter, som spiser seg gjennom 210 tonn mat i året.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med eller uten aksent i bøyningsformer)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein armé	arméen	arméar	arméane	(nynorsk)
ein armé	armeen	armear	armeane	(nynorsk)
en armé	arméen	arméer	arméene	(bokmål/riksmål)
armé	armeen	armeer	armeene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Merk at aksenten over e-en berre er naudsynt når ordet kan mistydast.

Omsetjingar

krigsmakt

dansk: armé da(da) c engelsk: army en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: armée fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: armé sv(sv) c tysk: Armee de(de) f

Synonymer

hær, krigsmakt

Etymologi

Fra middelalderlatin via fransk.

Avledede termer

Frelsesarmeen