hær

Norsk

Substantiv

hær m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Et lands stridskrefter som kjemper til lands.
2. Et lands samlede væpnede styrker.
3. Et stort antall av noe.

Etymologi

Fra norrønt herr.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hær	hæren	hærar	hærane	(nynorsk)
en hær	hæren	hærer	hærene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• armé
• landstridskrefter

Oversettelser

Oversettelser

dansk: hær da(da) c engelsk: army en(en) finsk: maavoimat fi(fi), armeija fi(fi) fransk: armée fr(fr) f gresk: στρατός el(el) (stratós) m italiensk: esercito it(it) m nederlandsk: leger nl(nl) n, landmacht nl(nl) f polsk: armia pl(pl) f

portugisisk: exército pt(pt) m rumensk: armată ro(ro) f russisk: армия ru(ru) (armija) f spansk: ejército es(es) m svensk: här sv(sv) c tsjekkisk: armáda cs(cs) f tysk: Heer de(de) n, Armee de(de) f ungarsk: hadsereg hu(hu)

Oversettelsene i denne seksjonen bør splittes og sorteres etter betydning. (Hjelp).