bånd

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bånd m (Bokmål), n (Riksmål)

  1. avlangt stykke materiale i fast form, bøyelig i lengderetning
    1. snøre eller snor brukt til å binde noe fast
      Hunder skal gå i bånd.
    2. stoffremse brukt til å kante eller pynte større stoffstykker

Andre former[rediger]

band

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et bånd båndet bånd båndene (Bokmål/Riksmål)
et bånd båndet bånd bånda (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.