bånd
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bånd m (bokmål), n (riksmål)
- avlangt stykke materiale i fast form, bøyelig i lengderetning
- snøre eller snor brukt til å binde noe fast
- Hunder skal gå i bånd.
- stoffremse brukt til å kante eller pynte større stoffstykker
- snøre eller snor brukt til å binde noe fast
- (musikk) kort for tverrbånd, tverrliggende opphøyde strukturer av tre eller metall på gripebrettet til strengeinstrumenter
Andre former[rediger]
- band (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bånd | båndet | bånd | båndene | (bokmål/riksmål) |
bånd | båndet | bånd | bånda | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
snøre, snor, remse