bånd

Fra Wiktionary
Se også: Band og band

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bånd m (bokmål), n (riksmål)

  1. avlangt stykke materiale i fast form, bøyelig i lengderetning
    1. snøre eller snor brukt til å binde noe fast
      Hunder skal gå i bånd.
    2. stoffremse brukt til å kante eller pynte større stoffstykker
  2. (musikk) kort for tverrbånd, tverrliggende opphøyde strukturer av tre eller metall på gripebrettet til strengeinstrumenter

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bånd båndet bånd båndene (bokmål/riksmål)
bånd båndet bånd bånda (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]