bær

Fra Wiktionary
Se også: Bær

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bær n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (botanikk) Små frukter.

Hyponymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bær bæret bær bærene (bokmål/riksmål)
bær bæret bær bæra (bokmål)
eit bær bæret bær bæra (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bær (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av bære