bær

Se også: Bær

Norsk

Substantiv

bær n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (botanikk) Små frukter.

Hyponymer

• blåbær
• bringebær
• bjørnebær
• tyttebær

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bær	bæret	bær	bærene	(bokmål/riksmål)
bær	bæret	bær	bæra	(bokmål)
eit bær	bæret	bær	bæra	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

små frukter

dansk: bær da(da) n engelsk: berry en(en) esperanto: bero eo(eo)

fransk: baie fr(fr) f svensk: bär sv(sv) n tysk: Beere de(de) f

Verb

bær (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av bære