bedehus

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bedehus n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Bygning brukt til kristen møtevirksomhet, typisk av lavkirkelig lekmannsbevegelse.
    Bygda gikk sammen for å få satt opp et bedehus, så kristenfolket kunne ha et sted de kunne møtes

Etymologi[rediger]

Av bede + hus

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bedehus bedehuset bedehus bedehusene (bokmål/riksmål)
bedehus bedehuset bedehus bedehusa (bokmål)
eit bedehus bedehuset bedehus bedehusa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]