bedehus
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bedehus n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Bygning brukt til kristen møtevirksomhet, typisk av lavkirkelig lekmannsbevegelse.
- Bygda gikk sammen for å få satt opp et bedehus, så kristenfolket kunne ha et sted de kunne møtes
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bedehus | bedehuset | bedehus | bedehusene | (bokmål/riksmål) |
bedehus | bedehuset | bedehus | bedehusa | (bokmål) |
eit bedehus | bedehuset | bedehus | bedehusa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |