begavelse
Hopp til navigering
Hopp til søk
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: begavelse – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
begavelse m (bokmål), c (riksmål)
- (psykologi) intellektuell evne betydelig over gjennomsnittet
- Han hadde litt av en begavelse innen sitt felt.
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| begavelse | begavelsen | begavelser | begavelsene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||