beklemthet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

beklemthet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. ikke føle seg vel til rette; otte
  2. resultatet av å være beklemt

Etymologi[rediger]

Fra beklemt + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en beklemthet beklemtheten beklemtheter beklemthetene (bokmål)
beklemthet beklemtheta beklemtheter beklemthetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]