berømthet

Norsk

Substantiv

berømthet m (bokmål), c (riksmål)

1. (tellelig) berømt person, kjendis
2. (utellelig) det å være berømt

   Berømtheten ble etter hvert en belastning for ham.

Etymologi

berømt + -het

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en berømthet	berømtheten	berømtheter	berømthetene	(bokmål/riksmål)
(en) berømthet	berømtheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kjendis

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: celebrity en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: berömdhet sv(sv) tysk: Berühmtheit de(de) f

det å være berømt

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: fame en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: berömmelse sv(sv) tysk: Berühmtheit de(de) f