beretning

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

beretning m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. redegjørelse, historie

Etymologi[edit]

Av berette + -ing.

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en beretning beretningen beretninger beretningene (bokmål)
beretning beretninga beretninger beretningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[edit]