beretning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

beretning m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. redegjørelse, historie

Etymologi[rediger]

Av berette + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en beretning beretningen beretninger beretningene (bokmål)
beretning beretninga beretninger beretningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]