bibringe

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bibringe m (bokmål), c (riksmål)

  1. (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; sidebryststykke (bringen) på høyde med de nederste ribbenene
    Man bruker bibringe mest som suppekjøtt.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bibringe bibringen bibringar bibringane (nynorsk)
bibringe bibringen bibringer bibringene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

bi- + bringe

Verb[rediger]

bibringe (bokmål/riksmål)

  1. meddele; få noen til oppfatte noe
    Kan du vennligst bibringe denne kunnskapen videre?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (blandingsform)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bibringe bibringer bibrakte har bibrakt bibring bibringende (bokmål)
å bibringe bibringer bibragte har bibragt bibring bibringende (riksmål)

Etymologi[rediger]

bi- + bringe