bringe

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bringe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (anatomi) Øvre del av buken, brystkassen.
    Eg frys på bringa.
    Vi skaut han i bringa.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bringe bringa bringer bringene (bokmål/nynorsk)
bringe bringen bringer bringene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Frå norrønt bringa.

Beslektede termer[rediger]

bringeklut

Substantiv 2[rediger]

bringe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. elgokse
    Vi skaut bringen i bringa.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bringe bringen bringar bringane (nynorsk)
bringe bringen bringer bringene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Truleg frå svensk brinde.

Verb[rediger]

bringe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. flytte noko til ein plass, frakte, framskaffe
    Hva vil det nye året bringe?
    Kva bringar deg hit?
    Eg bringa bod heimanfrå.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (blandingsform)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bringe bringer brakte har brakt bring bringende (bokmål/riksmål)
å bringe bragte har bragt (riksmål)
å bringe, bringa bringar bringa har bringa bring, bringe, bringa bringande bringast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Synonymer[rediger]

frakte, bære, framskaffe, transportere, føre

Etymologi[rediger]

Frå nedertysk bringen

Beslektede termer[rediger]

budbringer



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

bringe

  1. (anatomi) bringe, bryst

Verb[rediger]

bringe

  1. bringe, ta med (seg)