Hopp til innhold

bindaling

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

bindaling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Bindal i Nordland
  2. dialekt som blir brukt i Bindal i Nordland
  3. benevnelse på 10-krone fra 80-tallet (tykkere type 10-krone) [trenger referanse]

Uttale

[rediger]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bindaling bindalingen bindalingar bindalingane (nynorsk)
en bindaling bindalingen bindalinger bindalingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.