binder

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search
Se også: Binder

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

binder m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. person eller maskin som utfører binding
  2. murstein som legges på tvers av murflaten for å forhindre utrasninger

Etymologi[rediger]

Avledet av verbet binde, binde + -er

Eksempler[rediger]

  1. kransebinder, jernbinder

Synonym[rediger]

lim, klebestoff, sement

Beslektede termer[rediger]

binde, bind, binding

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en binder binderen bindere binderne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Verb[rediger]

binder (Bokmål/Riksmål)

  1. bøyningsform av binde



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

binder (flertall: binders)

  1. bånd
  2. person eller ting som binder
  3. binders
  4. perm, mappe
  5. bokbinder
  6. binder eller bindemiddel i bygg (samme betydning som i norsk)
  7. bindebjelke
  8. jevning (matlaging)
  9. platevekster som med røttene forhindrer utvasking av jorda

Etymologi[rediger]

Avledet av verbet bind, bind + -er

Eksempler[rediger]

  1. the dog is troubling me again, bring me a binder, will you
  2. a self-binder
  3. a three-ring binder
  4. he practises being a binder on his school books

Synonym[rediger]

glue, bond, adhesive

Beslektede termer[rediger]

bind, bond, binding