bind

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bind n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bok som er en del av et større verk, i en serie av flere bøker
    • Og spillemesteren skrev tjuefem bind om kunstfuglen, og det var så lærd og så langt og med de aller vanskeligste kinesiske ord, så alle folk sa at de hadde lest og forstått det, for ellers hadde de jo vært dumme, og da ville de blitt dunket på magen. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. tøystykke, langt stykke tøy brukt til å binde noe
    Hun ble ført inn med bind for øynene.
  3. sanitetsprodukt for menstruasjon

Uttale[rediger]

IPA: [bin:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonym[rediger]

(del av et større verk) band (nynorsk)
(tøystykke) fille, tørkle
(menstruasjonshjelpemiddel, lett foreldet) sanitetsbind

Avledede termer[rediger]

(del av et større verk) bindsterk
(tøystykke) brokkbind, munnbind, sanitetsbind

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bind bindet bind bindene (bokmål/riksmål)
bind bindet bind binda (bokmål)
eit bind bindet bind binda (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Verb[rediger]

bind (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av binde

Uttale[rediger]

IPA: [bin:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).



Afrikaans[rediger]

Verb[rediger]

om te bind (fortid: gebind)

  1. binde



Engelsk[rediger]

Verb[rediger]

bind (tredje person entall presens binds, presens partisipp binding, preteritum og perfektum partisipp binded)

  1. binde