bitt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bitt n (bokmål/riksmål)

  1. Merke etter noe som har bitt.
    Hunden ga henne et stygt bitt på overarmen.
  2. Den relative posisisjonen mellom over- og undertennene i munnen.
    Har du overbitt eller underbitt?
  3. Det å bite, spesielt om fiskeforholdene et bestemt sted.
    Jeg prøvde makrellen i går, men det var dårlig bitt.
    Han fisket hele dagen uten å få bitt på kroken.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Avledet av verbet bite

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bitt bittet bitt bittene (bokmål/riksmål)
bitt bittet bitt bitta (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

  • være i bittet - ha virkning
  • å ha bitt i seg - ha kraft, styrke

Synonymer[rediger]

stikk, glefs, jafs

Beslektede termer[rediger]

bite, bit, bete

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bitt (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av bite

Verb[rediger]

bitt (nynorsk)

  1. bøyningsform av binde
  2. bøyningsform av bie