bitt

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bitt n (Bokmål/Riksmål)

  1. Merke etter noe som har bitt.
    Hunden ga henne et stygt bitt på overarmen.
  2. Den relative posisisjonen mellom over- og undertennene i munnen.
    Har du overbitt eller underbitt?
  3. Det å bite, spesielt om fiskeforholdene et bestemt sted.
    Jeg prøvde makrellen i går, men det var dårlig bitt.
    Han fisket hele dagen uten å få bitt på kroken.

Andre former[rediger]

  • bit (Nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

  • være i bittet - ha virkning
  • å ha bitt i seg - ha kraft, styrke

Synonym[rediger]

stikk, glefs, jafs

Etymologi[rediger]

Avledet av verbet bite

Beslekta ord[rediger]

bite, bit, bete

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et bitt bittet bitt bittene (Bokmål/Riksmål)
et bitt bittet bitt bitta (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bitt (Bokmål/Riksmål)

  1. Perfektum partisipp av bite.

Verb[rediger]

bitt ()

  1. Imperativ av binde.
  2. Perfektum partisipp av bie.