bjeff

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Interjeksjon[rediger]

bjeff (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (om hunder) uttrykt lyd

Substantiv[rediger]

bjeff n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. lyd produsert av hund

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et bjeff bjeffet bjeff bjeffene (Bokmål/Riksmål)
et bjeff bjeffet bjeff bjeffa (Bokmål)
eit bjeff bjeffet bjeff bjeffa (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]