bjeff
Norsk[rediger]
Interjeksjon[rediger]
bjeff (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (om hunder) uttrykt lyd
Substantiv[rediger]
bjeff n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- lyd produsert av hund
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| bjeff | bjeffet | bjeff | bjeffene | (bokmål/riksmål) |
| bjeff | bjeffet | bjeff | bjeffa | (bokmål) |
| eit bjeff | bjeffet | bjeff | bjeffa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||