blå

Norsk

Wikipedia på bokmål: blå og Wikipedia på nynorsk: blå – leksikonoppføringer

Adjektiv

blå (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (farge) Lys som spenner over bølgelengder fra om lag 440 til 490 nanometer; lik fargen som en skyfri himmel eller havet

   Mange skandinavere har blå øyne.

Etymologi

Fra norrønt blár («blå»)

Uttale

uttale: [bloː]

Grammatikk

Samsvarsbøying (uregelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
blå	blå	blått	blå	blå	(bokmål/riksmål/nynorsk)
			blåe	blåe	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
blå	blåere	blåest	(bokmål/riksmål)
blå	blåare	blåast	(nynorsk)

Avledede termer

• knallblå
• kongeblå
• marineblå

Oversettelser

lys med bølgelengde 440 til 490 nm

dansk: blå da(da) engelsk: blue en(en) finsk: sininen fi(fi) fransk: bleu fr(fr) italiensk: blu it(it) nederlandsk: blauw nl(nl) nordsamisk: alit se(se), aliha se(se)

russisk: синий ru(ru) (mørkeblå), голубой ru(ru) (lyseblå) spansk: azul es(es) svensk: blå sv(sv) tsjekkisk: modrý cs(cs) m modrá cs(cs) f, modré cs(cs) n tysk: blau de(de)

---

Dansk

Adjektiv

blå

1. (farge) blå

---

Svensk

Adjektiv

blå (komparativ blåare, superlativ blåast)

1. (farge) blå