blid

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

blid (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. glad, fornøyd, tilfreds
    • Og de hørte den og ble så blide og fornøyde, som om de hadde drukket seg glade på tevann, for det er jo så ekte kinesisk, og alle sa “Å” og stakk den fingeren i været som kalles slikkepott, og så nikket de. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Homofoner[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
blid blid blidt blide blide (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
blid blidere blidest (bokmål/riksmål)
blid blidare blidast (nynorsk)


Synonymer[rediger]

glad

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.