blindveg

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Det internasjonale veiskilt for blindveg.

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blindveg m (bokmål/nynorsk)

  1. (trafikk) Vei eller gate man bare kan kjøre inn i - og ut fra - i den ene enden.
  2. (overført) Løsning eller prosess som viser seg ikke å lede til ønsket resultat.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

blind + veg

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein blindveg blindvegen blindvegar blindvegane (nynorsk)
en blindveg blindvegen blindveger blindvegene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]