bomme
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
bomme (bokmål/riksmål/nynorsk), av nederlandsk, antakelig
intransitivt:
- Ikke treffe noe
- Han bomma!
- Ta feil, ikke klare noe
- De bomma på alle spørsmålene
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å bomme, bomma | bommar | bomma | har bomma | bom, bomme, bomma | bommande | bommast | (nynorsk)
|
| å bomme | bommer | bomma | har bomma | bom | bommende | bommes | (bokmål)
|
| å bomme | bommer | bommet | har bommet | bom | bommende | bommes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Verb[rediger]
bomme (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) slang: få, låne noe
- Kan jeg få bomme en røyk, eller?
Etymologi[rediger]
Muligens fra engelsk bum, fra engelsk bummer, fra tysk bummeln («vandre rundt»). Trolig da kognat med boms.