Hopp til innhold

bomme

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

bomme (bokmål/riksmål/nynorsk) , av nederlandsk, antakelig
intransitivt:

  1. Ikke treffe noe
    Han bomma!
  2. Ta feil, ikke klare noe
    De bomma på alle spørsmålene

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

IPA: [bo`m:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

misse

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bomme, bomma bommar bomma har bomma bom, bomme, bomma bommande bommast (nynorsk)


å bomme bommer bomma har bomma bom bommende bommes (bokmål)


å bomme bommer bommet har bommet bom bommende bommes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bomme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) slang: få, låne noe
    Kan jeg få bomme en røyk, eller?

Etymologi[rediger]

Muligens fra engelsk bum, fra engelsk bummer, fra tysk bummeln («vandre rundt»). Trolig da kognat med boms.

Uttale[rediger]

IPA: [bo`m:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

bøffe, kippe,  , låne

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bomme, bomma bommar bomma har bomma bom, bomme, bomma bommande bommast (nynorsk)


å bomme bommer bomma har bomma bom bommende bommes (bokmål)


å bomme bommer bommet har bommet bom bommende bommes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]