borg

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

borg m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Type festningsverk, ofte befestet med murer og tårn, betegnelse spesielt brukt om denne type bygninger fra europeisk middelalder.
  2. (foreldet) Kjøp av en vare mot utsatt betaling; bruke sin eiendom som pant ell. bevis for betalingsdyktighet; krita

Etymologi[rediger]

Fra norrønt borg, trolig beslektet med berg

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei borg borga borger borgene (bokmål/nynorsk)
en borg borgen borger borgene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

borg c

  1. borg