borg

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

borg m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Type festningsverk, ofte befestet med murer og tårn, betegnelse spesielt brukt om denne type bygninger fra europeisk middelalder.
  2. (foreldet) Kjøp av en vare mot utsatt betaling; bruke sin eiendom som pant ell. bevis for betalingsdyktighet; krita

Etymologi[rediger]

Fra norrønt borg, trolig beslektet med berg

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei borg borga borger borgene (bokmål/nynorsk)
en borg borgen borger borgene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

borg c

  1. borg