tårn

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: tårn og Wikipedia på nynorsk: tårn – leksikonoppføringer

tårn n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. høy bygning eller bygningsdel hvor høyden som oftest er flere ganger største tverrsnitt
2. tårnliknende konstruksjon, f.eks. kanontårn
3. (sjakk) brikke i sjakk

Uttale

• IPA: /toːɳ/

Etymologi

Av norrønt turn.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tårn	tårnet	tårn	tårnene	(bokmål/riksmål)
tårn	tårnet	tårn	tårna	(bokmål)
eit tårn	tårnet	tårn	tårna	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

høy, smal bygning

dansk: tårn da(da) n engelsk: tower en(en) fransk: tour fr(fr) f italiensk: torre it(it) f

spansk: torre es(es) f svensk: torn sv(sv) n tysk: Turm de(de) m

tårnliknende konstruksjon

dansk: tårn da(da) n

tysk: Turm de(de) m

sjakkbrikke

dansk: tårn da(da) n engelsk: rook en(en), castle en(en) fransk: tour fr(fr) f italiensk: torre it(it) f

spansk: torre es(es) f svensk: torn sv(sv) n tysk: Turm de(de) m

Se også

• mast

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

tårn n

1. (arkitektur) tårn
2. tårnliknende konstruksjon
3. (sjakk) tårn

Etymologi

Av middelnedertysk torn.

Uttale

• IPA: /ˈtɒˀn/

Grammatikk

    Bøyning av tårn

	Entall		Flertall
	ubestemt	bestemt	ubestemt	bestemt
intetkjønn	tårn	tårnet	tårne	tårnene