torn

Norsk

Substantiv

torn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (botanikk) tynn, spiss utvekst på en plante
2. gjenstand eller del av gjenstand som likner på (1)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein torn	tornen	tornar	tornane	(nynorsk)
en torn	tornen	torner	tornene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• ingen roser uten torner (bokmål/riksmål)
• være en torn i øyet på noen (bokmål/riksmål)

Oversettelser

pigg

dansk: torn da(da) c engelsk: thorn en(en) fransk: épine fr(fr) f

svensk: torn sv(sv) c, törne sv(sv) c tysk: Dorn de(de) m

---

Engelsk

Verb

torn

1. perfektum partisipp av tear

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

torn c

1. (botanikk) torn

---

Svensk

Wikipedia ^sv

Substantiv

torn n

1. tårn
2. (sjakk) tårn

Substantiv 2

torn c

1. (botanikk) torn