bortfall

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bortfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Synonymer[rediger]

tap

Etymologi[rediger]

bort + fall

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bortfall bortfallet bortfall bortfallene (bokmål/riksmål)
bortfall bortfallet bortfall bortfalla (bokmål)
eit bortfall bortfallet bortfall bortfalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.