bortfall

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bortfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. det at noe faller bort, forsvinner

Etymologi[rediger]

bort + fall

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bortfall bortfallet bortfall bortfallene (bokmål/riksmål)
bortfall bortfallet bortfall bortfalla (bokmål)
eit bortfall bortfallet bortfall bortfalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

bortfall n

  1. bortfall

Etymologi[rediger]

bort + fall

Referanser[rediger]