bortfall
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bortfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det at noe faller bort, forsvinner
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| bortfall | bortfallet | bortfall | bortfallene | (bokmål/riksmål) |
| bortfall | bortfallet | bortfall | bortfalla | (bokmål) |
| eit bortfall | bortfallet | bortfall | bortfalla | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «bortfall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «bortfall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
bortfall n