tap
Fra Wiktionary
Innhold
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tap n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Det at man taper, tilfelle av at man kommer sist eller dårligst ut av noe.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et tap | tapet | tap | tapene | (Bokmål/Riksmål) |
| et tap | tapet | tap | tapa | (Bokmål) |
| eit tap | tapet | tap | tapa | (Nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonymer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
Beslektede ord[rediger]
Oversettelser[rediger]
Det at man kommer sist eller dårligst ut av noe
