botn

Norsk

Substantiv

botn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En hulformet depresjon som er slipt ut i fjell av en isbres øverste del; rund, sirkelaktig fordypning.

Etymologi

Fra norrønt botn.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein botn	botnen	botnar	botnane	(nynorsk)
en botn	botnen	botner	botnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• bresjø

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: cirque en(en) esperanto: cirko eo(eo)

spansk: circo es(es), circo glasiar es(es) m

Substantiv 2

botn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Nedeste del i noe.

Andre former

• bunn

Etymologi

Fra norrønt botn

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein botn	botnen	botnar	botnane	(nynorsk)
en botn	botnen	botner	botnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer

• topp