botn
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
botn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En hulformet depresjon som er slipt ut i fjell av en isbres øverste del; rund, sirkelaktig fordypning.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein botn | botnen | botnar | botnane | (nynorsk) |
| en botn | botnen | botner | botnene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Substantiv 2[rediger]
botn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Nedeste del i noe.
Andre former[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein botn | botnen | botnar | botnane | (nynorsk) |
| en botn | botnen | botner | botnene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||