bunn

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bunn m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Nederste del i noe.

Andre skrivemåter[rediger]

  • botn (bokmål, nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra dansk, fra norrønt botn

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en bunn bunnen bunner bunnene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]