bunn
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bunn m (bokmål), c (riksmål)
- Nederste del i noe.
Andre former[rediger]
- botn (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Antonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en bunn | bunnen | bunner | bunnene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||