brøkdel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

brøkdel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En liten del av noe.
    De fremmøtte utgjør bare en brøkdel av brukerne.

Etymologi[rediger]

brøk + del («del av en brøk»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein brøkdel brøkdelen brøkdelar brøkdelane (nynorsk)
en brøkdel brøkdelen brøkdeler brøkdelene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]