brannmann

Wikipedia på bokmål/riksmål: brannkonstabel – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

brannmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (yrke) person ansatt for å slukke branner og redde mennesker og eiendom.

Etymologi

Sammensatt av brann + mann.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein brannmann	brannmannen	brannmenn	brannmennene	(nynorsk)
brannmann	brannmannen	brannmenn	brannmennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

yrke

dansk: brandmand da(da) c engelsk: fireman en(en), firefighter en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: pompier fr(fr) m italiensk: pompiere it(it) m, vigile del fuoco it(it) m

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: bombero es(es) m svensk: brandman sv(sv) c tysk: Feuerwehrmann de(de) m

Referanser

• «brannmann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «brannmann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).