bru

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bru m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Konstruksjon over områder i en viss høyde over, som regel mulig å gå, kjøre eller lignende over.

Andre former[rediger]

  • bro (Bokmål)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bru brua bruer bruene (Bokmål/Nynorsk)
en bru bruen bruer bruene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]