bukse

Norsk

Substantiv

En bukse, eller et par bukser.

bukse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. klesplagg som dekker bena og underlivet; beskytter mot kulde, vann og gnagsår, består av to sylindere, forstykke og bakstykke, opprinnelig brukt av ryttere, brukes både i entall og flertall (par) for én bukse.

Etymologi

Fra nedertysk buxe, egentlig buckhose («brok av bukkeskinn»).

Uttale

(Nord-Trøndelag) ['bu.ksɛ]

Synonymer

• benklær / beinklede

Hyponymer

• hose
• nikkers

Avledede termer

• badebukse
• joggebukse
• kortbukse
• olabukse
• penbukse
• pyjamasbukse, pysjamasbukse, pysjbukse
• strømpebukse

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei bukse	buksa	bukser	buksene	(bokmål/nynorsk)
bukse	buksen	bukser	buksene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

klesplagg som dekker bena

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: trousers en(en) pl., pants en(en) pl. finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: pantalon fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: calça pt(pt) f, calças pt(pt) f pl. russisk: штаны ru(ru) (štaný) m pl., брюки ru(ru) (brjúki) f pl. spansk: vaqueros es(es) m pl. svensk: byxa sv(sv) tysk: Hose de(de) f

Referanser

• «bukse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «bukse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).