bunt

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bunt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. samling ensartede enheter som ligger parallelt

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

IPA: /bʉnt/, [bunt]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bunt bunten buntar buntane (nynorsk)
en bunt bunten bunter buntene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Tysk[rediger]

Adjektiv[rediger]

bunt (komparativ bunter, superlativ am buntesten)

  1. farerik; flerfarget
  2. variert; begivenhetsrik