bunt

Norsk

Substantiv

bunt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. samling ensartede enheter som ligger parallelt

Uttale

IPA: /bʉnt/, [bunt]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bunt	bunten	buntar	buntane	(nynorsk)
en bunt	bunten	bunter	buntene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

noe ensartet, tett samlet og holdt sammen med bånd eller lignende

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: bundle en(en), bunch en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bunt sv(sv) tysk: Bündel de(de)

Referanser

• «bunt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «bunt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Tysk

Adjektiv

bunt (komparativ bunter, superlativ am buntesten)

1. farerik; flerfarget
2. variert; begivenhetsrik