byggeplass

Norsk

En stor byggeplass.

Substantiv

byggeplass m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. sted der et bygg eller annen konstruksjon reises, rives eller repareres

Etymologi

Sammensatt av bygge + plass.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein byggeplass	byggeplassen	byggeplassar	byggeplassane	(nynorsk)
en byggeplass	byggeplassen	byggeplasser	byggeplassene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

sted der en fører opp et bygg

dansk: byggeplads da(da) c engelsk: construction site en(en), building site en(en) finsk: rakennustyömaa fi(fi) fransk: chantier fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: строи́тельная площа́дка ru(ru) (stroítelʹnaja ploščádka) f, стройплоща́дка ru(ru) (strojploščádka) f spansk: obra es(es) f svensk: byggarbetsplats sv(sv) c tysk: Baustelle de(de) f

Referanser

• «byggeplass» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «byggeplass» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).