datter
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
datter m og f (bokmål), c (riksmål)
- (familie) Jente som er barnet til noen, jente sett i forhold til foreldrene.
- Jeg traff dattera hennes i går.
Andre former[rediger]
- dotter (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
(Nord-Trøndelag) [ˈdɑ.tɛɾ]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| datter | datteren | døtre | døtrene | (bokmål/riksmål) |
| dattera | døtrer | (bokmål/riksmål) | ||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
jente som er barnet til noen
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
datter c