datter
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]datter m og f (bokmål), c (riksmål)
- (familie) Jente som er barnet til noen, jente sett i forhold til foreldrene.
- Jeg traff dattera hennes i går.
Andre former
[rediger]- dotter (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger](Nord-Trøndelag) [ˈdɑ.tɛɾ]
Avledede termer
[rediger]datterdatter, datterselskap, , dattersønn, eldstedatter, stedatter, svigerdatter, yngstedatter
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| datter | datteren | døtre | døtrene | (bokmål/riksmål) |
| dattera | døtrer | (bokmål/riksmål) | ||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Referanser
[rediger]- «datter» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «datter» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
[rediger]Substantiv
[rediger]
datter c