deilighet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]deilighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig, sjeldent) Egenskapen å være deilig.
- (tellelig, spøkef.) person, spesielt kvinne eller ung jente, som oppleves som spesielt attraktiv, deilig.
- I resepsjonen sto en ung deilighet fra Brasil.
Etymologi
[rediger]Synonymer
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en deilighet | deiligheten | deiligheter | deilighetene | (bokmål/riksmål) |
| deilighet | deiligheta | deiligheter | deilighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]egenskap
vakker kvinne