deilighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

deilighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig, sjeldent) Egenskapen å være deilig.
  2. (tellelig, spøkef.) person, spesielt kvinne eller ung jente, som oppleves som spesielt attraktiv, deilig.
    I resepsjonen sto en ung deilighet fra Brasil.

Etymologi[rediger]

Fra deilig + -het.

Synonymer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en deilighet deiligheten deiligheter deilighetene (bokmål/riksmål)
deilighet deiligheta deiligheter deilighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]