deilighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

deilighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (utellelig, sjeldent) Egenskapen å være deilig.
  2. (tellelig, spøkef.) person, spesielt kvinne eller ung jente, som oppleves som spesielt attraktiv, deilig.
    I resepsjonen sto en ung deilighet fra Brasil.

Etymologi[rediger]

Fra deilig + -het.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en deilighet deiligheten deiligheter deilighetene (Bokmål)
deilighet deiligheta deiligheter deilighetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]