Hopp til innhold

skjønnhet

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

skjønnhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være skjønn, det som er pent (utseendemessig).
  2. (tellelig) Vakker person, fortrinnsvis om kvinner ell. unge piker.
    I resepsjonen sto to unge skjønnheter fra Brasil.
  3. (utellelig) Det som er skjønt; det som er godt.
    • Vi vil ta vare på
      skjønnheten, varmen
      som om vi bar et barn
      varsomt på armen!
       
      – «Til ungdommen», Nordahl Grieg, 1936

Etymologi

[rediger]

Fra skjønn + -het.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) skjønnhet skjønnheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
skjønnhet skjønnheta skjønnheter skjønnhetene (bokmål/riksmål)
(en) skjønnhet skjønnheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en skjønnhet skjønnheten skjønnheter skjønnhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]