skjønnhet

Norsk

Substantiv

skjønnhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (utellelig) Det å være skjønn, det som er pent (utseendemessig).
2. (tellelig) Vakker person, fortrinnsvis om kvinner ell. unge piker.

   I resepsjonen sto to unge skjønnheter fra Brasil.

3. (utellelig) Det som er skjønt; det som er godt.
   • Vi vil ta vare på
     skjønnheten, varmen
     som om vi bar et barn
     varsomt på armen! 
     – «Til ungdommen», Nordahl Grieg, 1936

Etymologi

Fra skjønn + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) skjønnhet	skjønnheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
skjønnhet	skjønnheta	skjønnheter	skjønnhetene	(bokmål/riksmål)
(en) skjønnhet	skjønnheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en skjønnhet	skjønnheten	skjønnheter	skjønnhetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det som er pent

dansk: skønhed da(da) c engelsk: beauty en(en) finsk: kauneus fi(fi) fransk: beauté fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it nederlandsk: schoonheid nl(nl)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: skönhet sv(sv) tysk: Schönheit de(de) f volapük: jön vo(vo)

vakker kvinne

dansk: skønhed da(da) c engelsk: beauty en(en) finsk: kauneus fi(fi) fransk: beauté fr(fr) f, belle fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it nederlandsk: schoonheid nl(nl) f

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: skönhet sv(sv) tysk: Schönheit de(de) f, Schöne de(de) f

det som er godt

engelsk: beauty en(en)