diagonal

Norsk

Substantiv

diagonal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
2. (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.

Etymologi

Gjennom latin, fra gresk dia- og gonia «vinkel».

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein diagonal	diagonalen	diagonalar	diagonalane	(nynorsk)
en diagonal	diagonalen	diagonaler	diagonalene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

engelsk: diagonal en(en)

spansk: diagonal es(es) m svensk: diagonal sv(sv) c

Adjektiv

diagonal (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. skråttløpende; som går på skrått

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
diagonal	diagonal	diagonalt	diagonale	diagonale	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer

• diagonalt

Oversettelser

som går på skrå

engelsk: diagonal en(en)

spansk: diagonal es(es) svensk: diagonal sv(sv)

---

Engelsk

Adjektiv

diagonal (komparativ diagonaler, superlativ diagonalest)

1. diagonal

Substantiv

diagonal (flertall: diagonals)

1. diagonal

---

Spansk

Adjektiv

diagonal m og f (flertall diagonales)

1. diagonal

Substantiv

diagonal m (flertall diagonales)

1. diagonal

---

Svensk

Adjektiv

diagonal

1. diagonal

Avledede termer

• diagonalt

Substantiv

diagonal c

1. diagonal