diagonal

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

diagonal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
  2. (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.

Etymologi[rediger]

Gjennom latin, fra gresk dia- og gonia «vinkel».

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein diagonal diagonalen diagonalar diagonalane (nynorsk)
en diagonal diagonalen diagonaler diagonalene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Adjektiv[rediger]

diagonal (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skråttløpende; som går på skrått

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
diagonal diagonal diagonalt diagonale diagonale (bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Engelsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

diagonal (komparativ diagonaler, superlativ diagonalest)

  1. diagonal

Substantiv[rediger]

diagonal (flertall: diagonals)

  1. diagonal



Spansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

diagonal m og f (flertall diagonales)

  1. diagonal

Substantiv[rediger]

diagonal m (flertall diagonales)

  1. diagonal



Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

diagonal

  1. diagonal

Avledede termer[rediger]

Substantiv[rediger]

diagonal c

  1. diagonal