disco

Norsk

Substantiv

disco m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Kortform av diskotek.
2. (dans, utellelig) En type musikk og dans populær på diskotek.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein disco	discoen	discoar	discoane	(nynorsk)
en disco	discoen	discoer	discoene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) disco	discoen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

dansested — se diskotek

danse- eller musikkstil

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: disco en(en) c fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr finsk: diskomusiikki fi(fi)

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: disko sv(sv) tysk: Disco de(de) f

---

Latin

Verb

presens aktiv discō, presens infinitiv discere, perfektum aktiv didicī. (uten passiv)

1. lære