disippel

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: disippel og Wikipedia på nynorsk: disippel – leksikonoppføringer

disippel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. læregutt, elev
  2. En som er sterkt påvirket av en annen.
  3. Følger av – eller tilhenger av – person som forkynner en (ny) religiøs lære
    1. (bibelsk) Følger av Kristus.

Etymologi[rediger]

Fra latin discipulus («elev»), muligens av discere («lære»).

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Avledede termer[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein disippel disippelen disiplar disiplane (nynorsk)
disippel disippelen disipler disiplene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]