disippel

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: disippel og Wikipedia på nynorsk: disippel – leksikonoppføringer

disippel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. læregutt, elev
  2. En som er sterkt påvirket av en annen.
  3. Følger eller tilhenger av en person, som forkynner en ny religiøs lære
    1. (bibelsk) Følger av Kristus.

Etymologi[rediger]

Fra latin discipulus («elev»), muligens av discere («lære»).

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein disippel disippelen disiplar disiplane (Nynorsk)
en disippel disippelen disipler disiplene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Avledede termer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]