elev

Norsk

Etymologi

Fra fransk élever («oppdra»).

Substantiv

elev m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Person som er under opplæring.
2. disippel

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein elev	eleven	elevar	elevane	(nynorsk)
en elev	eleven	elever	elevene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Person som er under opplæring

afrikaans: leerling af(af) dansk: elev da(da) c engelsk: pupil en(en), student en(en), engelsk: apprentice en(en) finsk: oppilas fi(fi) fransk: élève fr(fr) m og f

spansk: alumno es(es) m svensk: elev sv(sv) c tysk: Schüler de(de) m

disippel

afrikaans: dissipel af(af) dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: disciple en(en) finsk: oppilas fi(fi) fransk: élève fr(fr) m og f polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl

portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: elev sv(sv) c tysk: Schüler de(de) m