elev

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra fransk élever («oppdra»).

Substantiv[rediger]

elev m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Person som er under opplæring.
  2. disippel

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein elev eleven elevar elevane (nynorsk)
en elev eleven elever elevene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]