dyrke
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]dyrke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bearbeide et stykke jord så det kan gi avlinger
- Bonden hadde dyrket opp myra til å bli et fruktbart jorde.
- få planter til å gro, få mikroorganismer til å vokse i et vekstmedium
- Man kan dyrke blomkarse på en bomullsdott.
- (lett foreldet) være med i en organisert idrett, beskjeftige seg engagert med noe
- Jeg dyrket speideren da jeg var gutt.
- tilbe en gud, praktisere en religion
- Du kan dyrke hvilken gud du vil for meg.
Etymologi
[rediger]Fra norrønt dýrka, fra dýrr («dyr, verdifull»). Se også svensk dyrka.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å dyrke, dyrka | dyrkar | dyrka | har dyrka | dyrk, dyrke, dyrka | dyrkande | dyrkast | (nynorsk)
|
| å dyrke | dyrker | dyrka | har dyrka | dyrk | dyrkende | dyrkes | (bokmål)
|
| å dyrke | dyrker | dyrket | har dyrket | dyrk | dyrkende | dyrkes | (bokmål/riksmål) |