dyrke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

dyrke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bearbeide et stykke jord så det kan gi avlinger
    Bonden hadde dyrket opp myra til å bli et fruktbart jorde.
  2. planter til å gro, få mikroorganismer til å vokse i et vekstmedium
    Man kan dyrke blomkarse på en bomullsdott.
  3. (lett foreldet) være med i en organisert idrett, beskjeftige seg engagert med noe
    Jeg dyrket speideren da jeg var gutt.
  4. tilbe en gud, praktisere en religion
    Du kan dyrke hvilken gud du vil for meg.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt dýrka, fra dýrr («dyr, verdifull»). Se også svensk dyrka.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å dyrke, dyrka dyrkar dyrka har dyrka dyrk, dyrke, dyrka dyrkande dyrkast (nynorsk)


å dyrke dyrker dyrka har dyrka dyrk dyrkende dyrkes (bokmål)


å dyrke dyrker dyrket har dyrket dyrk dyrkende dyrkes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]